__
__|
| |__
|
|--Mary **
|
| __
|__|
|__
___________________________
_Bo ERIKSEN __________________________|
| |___________________________
|
|--Tobias Eschricht ERIKSEN
|
| _Allan Eschricht PETERSEN _+
|_Jeanette Susanne Eschricht PETERSEN _|
|_Dagny Margrethe MOGENSEN _
_Thomas FLINDT ________________+
_Henrich FLINDT _______________|
| |_Kirstine NIELSDATTER _________+
|
|--Henrica Birgitte FLINDT
|
| _Christian Carl MERCKEL _______
|_Wilhelmine Charlotte MERCKEL _|
|_Elisabeth CHRISTOPHERSDATTER _
[589] d�d mellan 19-03-1786 och 14-05-1786, d�dsdatum ej inf�rt i kyrkoboken
_Georg Anton KROHG _______________________
_Christian KROHG ______________________|
| |_Sofie Amalie HOLST ______________________
|
|--Per Lasson KROHG
|
| _Christian Carl Otto LASSON ______________+
|_Oda Ottilia Pauline Christine LASSON _|
|_Alexandra CH af MORGENSTIERNE von Munthe_+
[1299]
1897- bosatt i Paris, utbildad p� Academie Colarossi, 1907 f�rsta utst�llningen i Kria
Per Krohg - fra tango til FNs sikkerhetsr�d i Kria
I norsk kunsthistorie er Per Krohg kjent som elev av Henri Matisse. I mellomkrigstida var han den mest fantasirike blant de s�kalte freskobr�drene i Norge. Etter krigen profilerte han seg som professor p� Statens kunstakademi.
Det er et sammensatt kunstnerskap, som n� folder seg ut i hele sitt omfang gjennom Trygve Nergaards nye bok "Bilder av Per Krohg". Denne �pne tittelen indikerer at Krohgs arbeider ikke lar seg plassere ved hjelp av en grei kunsthistorisk etikett, og i forhold til ett bestemt kunstsyn. Dette utvidete synet p� Krohg dokumenteres gjennom rekkef�lgen i framstillingen av Krohgs karriere. Nergaard plasserer Per Krohg i mer sentrale og skiftende sammenhenger enn de til dels personlig pregete motsetningene p� den hjemlige kunstarena D�pt p� Bastilledagen: Nergaard har en glimrende inngang til sitt portrett av personen Per, n�r han tegner situasjonen fra d�pen i Borre kirke. Det var der Kristianiabohemens skandaliserte Oda og Christian Krohgs andre barn fikk velsignelse for sitt navn, med Edvard Munch som en av seks faddere og i n�rv�r av "mange kirkefremmede personer" fra hovedstaden. Det skjedde symbolsk nok og sikkert med velber�dd hu 14 juli 1889, 100 �r etter Bastillens fall. Selv om Per Krohg - i motsetning til s�nnen Morten - egentlig ikke ble noen billedkunstens barrikadestormer, s� kom han til � formes av den tette dialogen med avantgarden i Paris.
Det skyldes nok delvis - som Nergaard skriver - at han ble sosialisert inn i kunstlivet, og at kunstens vei ikke representerte noe oppr�r mot familie og borgerlig livsm�nster. Forholdet til faren var n�rt og godt hele livet, men han valgte klokelig � bli i Paris for ikke � f� sin stilling sterkere styrt av slektsmessige lojalitetsb�nd. Flere av Per Krohgs n�rmeste norske kolleger posisjonerte seg sammen de eldre innenfor den nasjonalsinnete Lysakerkretsen, med Erik Werenskiold som frontfigur og markant motpol til den bohemske Christian Krohg.
"Forsonende humor": Pariseren Per m�tte selvsagt motstand og sur respons p� hjemlig hold, hvor han ble bebreidet for � v�re "smittet av kubisme, variete og andre upassende ting". Likevel ble det raskt en gjenganger at hans modernistiske maleri rommet "en forsonende humor", og denne reaksjonen ergret ham sterkt, fordi den skygget for en seri�s vurdering.
Krohg arbeidet jo i et klima f�r f�rste verdenskrig der det ei tid sto strid mellom Matisse og Picasso som eksempel, men knyttet seg ikke til noen fast falanks, utpr�vde ogs� futuristiske virkemidler og eksperimenterte i grenselandet mot skulptur. Krohgs egenhendige og tidstypiske manifest, "Den kunstige figur" fra 1915, rommer tydelige elementer fra futurismens tankegods.
Tangoens lettsindighet: Nergaard g�r ogs� inn p� Per Krohgs karriere som danser, hvor han sammen sin f�rste hustru, Lucy Vidil, ble godt betalt og vakte furore i de nordiske hovedsteder ved � introdusere de siste latinamerikanske nyhetene fra Paris.
Deres ferdigheter med tangoens "lettsindige" trinn hadde kanskje en parallell i Krohgs dynamisk ledige bevegelser p� lerretet, men rytmene fra Boca i Buenos Aires harmonerte neppe med den norske kritikerstandens tungfotete takt.
Derfor m�tte ogs� et maleri som "Cabaret" fra 1914- 15 vekke anst�t i et milj� som ikke var kjent med hvor viktige slike arnesteder var for � gi "de skj�nne kunster" vitamintilskudd av folkelige impulser. Diskusjonen om "high" and "low" kom med andre ord lenge f�r popkunsten.
Omslag etter krigen: Dette gjorde det ogs� n�rliggende for Per Krohg � ta p� seg oppdrag innenfor scenografi, utsmykke restauranter eller � lage plakater, slik han gjorde for Dagbladet i 1917. N�r det likevel skjedde et omslag i hans maleri p� denne tid, hadde det delvis sammenheng med hans krigsopplevelser som frivillig p� fransk side.
I likhet med en rad generasjonsfeller kom Krohg tilbake til et parisisk milj�, hvor erfaringene i og utenfor skyttergravshelvetet p�skyndet et nytt alvor i kunsten. Dette er den mest interessante delen av Nergaards tekst, fordi den balanserer Krohgs kunstneriske dilemmaer med hans personlige drama vis-a-vis kona Lucy og maleren Pascin. Og ikke minst: plasserer Per Krohg i den markante posisjonen han hadde som kunstner i 20-�ras Paris.
�dela bilder: Nergaard taper aldri sikten til de bildene som konstituerer kunstnerskapets ulike faser, og han dr�fter dem ogs� i forhold til Krohgs egne - og selvsagt selektive - memoarer. Kunstneren s�rget dessverre for � retusjere sin profil ved � �delegge bilder han seinere tok avstand fra, men mye er sporet opp og dokumentert via foto. Dette opph�rte da Pierre Krohg, som han ofte signerte med i Paris, flyttet hjem og ble helt og fullt Per med ny familie og hjemmebase i Oda og Christians hus.
Likevel viser Nergaard gjennom grundig analyserte eksempler en sammensatt skikkelse, med talende trekk av b�de tendenskunstner og nasjonalmaler .
Den monumentale finale i FNs sikkerhetsr�d m� ha v�rt en s�rlig tilfredsstillelse for kosmopolitten og krigshateren Krohg.
Artikkelforfatteren er medarbeider i Dagbladets kulturavdeling.
__
__|
| |__
|
|--Ulla Kristine Oddsdotter LUNDKVIST
|
| __
|__|
|__
__
_Johan Christoffer M�LLER _|
| |__
|
|--Carl Theodor M�LLER
|
| __
|_Karen Marie RASMUSSEN ____|
|__
_Frederik Hansen M�LLER _____+
_Jens Linde M�LLER _________|
| |_Johanne Marie Jensen LINDE _+
|
|--Hansine M�LLER
|
| _____________________________
|_Johanne Petrine J�RGENSEN _|
|_____________________________
_Jens Kristian Ejner MORTENSEN _
_Jens J�rgen MORTENSEN _|
| |_Helga Marie Buch LARSEN _______+
|
|--Majbritt Bredo MORTENSEN
|
| ________________________________
|_Helle BREDO ___________|
|________________________________
__
__|
| |__
|
|--Maria OLOFSDOTTER
|
| __
|__|
|__
__
__|
| |__
|
|--Henrik REHBINDER
|
| __
|__|
|__
_________________________
_Gary ROBINSON __________|
| |_________________________
|
|--Jerry ROBINSON
|
| _John Joseph NEWMANN Jr__
|_Mary Elisabeth NEWMANN _|
|_Helene Gunvar SODEMANN _+
__
__|
| |__
|
|--Anna J�rgensdatter WIEL
|
| __
|__|
|__
_Andreas Schumacher WOLFF _+
_Thomas Frederik WOLFF _|
| |_Anne Mette FLINDT ________+
|
|--Andreas Schumacher WOLFF
|
| ___________________________
|_Alhed JENSDATTER ______|
|___________________________
_____________________________
_Johan Reimer ZERLANG __|
| |_____________________________
|
|--Leon ZERLANG
|
| _Jens SKOUBOE _______________+
|_Anne Cathrine SKOUBOE _|
|_Laura Dorthea Marie KAMMAN _+