Gabriel Schanche Kielland
Gabriel Schanche Kielland
00056GabrielS.jpg 00056GabrielSK.jpg

DatoStedKilde
Født :04 Mar 1760Stavanger-
Død :05 Mar 1821Stavanger-

Alder : 61
Stilling : konsul

Notater : "Bestemt for Lærerstanden erholdt han ved private Informatorer syv Aars Undervisning i de døde Sprog; men Faderens aftagende Helbred gjorde Sønnens Hjælp ved Handlesforretningerne nødvendig, hvorved Afreisen til Academiet blev først udsat og senere opgivet. Foruden Veiledning hos Faderen i Handelskundskap og levende Sprog ehvervede han sig da tillige de nødvendige Indsigter i Lovkyndigheden."
Han tok borgerskap i Stavanger 2. april 1783 og drev i noen år egen forretning ved siden av at han bisto faren. 1788 fusjonerte de to firmaene under navnet "Jacob Kielland & Søn".
Da faren døde arvet han et teglverk på Sandnes, skip og skipsparter, og en betydelig formue. Det var gyldne tider som nå begynte. De stadige krigene mellom England og Frankrike var gunstig for det nøytrale Danmark-Norge og til tross for at han, liksom faren, ikke assurerte skipene, gikk forretningene bedre enn for de fleste. I tillegg til handelsvirksomheten ga vervet som assuransekommisær betydelige inntekter under de urolige krigsårene, dels i forhandlinger med kaprere og innløsning av priser, dels i form av provisjon ved auksjoner over vrakgods. Da Danmark-Norge i 1801 også ble part i krigen var rederiets størrelse slik at Kielland hadde 1 bark liggende i Napoli, 3 brigger i Hamburg, St. Ubes og i embargo i Shields, mens 1 fregatt, 3 brigger og 1 galeas lå i opplag ved Stavanger. Fremgangen varte helt til et nytt krigsutbrudd 1807. På ett år ble det meste av flåten kapret, mye last gikk tapt og all handel stanset mer eller mindre opp. Handelshuset overlevde krigen som ett av de få, ved kontrakter på eksport av fisk og hummer og ved smidig omgåelse av skatter og lisenser.

Tidlig hadde han en betrodd posisjon i byen. 1784 avanserte han fra stadsløytnant til sjef for borgervæpningen. 1786 ble han formann for byens eligerede menn, et verv som han beholdt uavbrudt i 35 år. 1788 representerte han byen ved kronprinsens forventede besøk til Kristiansand. med frie fullmakter. 1787 ble han britisk visekonsul. Den dobbelte stillingen som stadskaptein og visekonsul utnyttet han i 1793 og 1796 til å hindre engelske orlogsskip i å krenke landets nøytralitet, "nemlig i August 1793 da den engelske Fregat Dido under Comando af Sir Charles Hamilton, efter at have imod Territorial-Retten bemægtiget sig den franske Corsaire Le vrai Patriote af Dunkerque til Ankers en Mil udenfor Byen, sendte armerede Baade ind i Byen for at undtage sex der liggende franske Priser, og i Mai 1796 da Fregatten Pegasus under Comando af Capt. D. Onelly kom ind i Stavanger Havn og bemægtigede sig og havde allered besat det med en betydelig Ladning Sukker og andre vestindiske Varer til Hjemstedet Amsterdam bestemte og i Stavanger liggende tremastede Skib Zeevrugt; thi ved Overtalelse, rudsler og tilsynelatende militaire Tilberedelser ved det Byen tilhørende Batterie da besat med 10 Sexpundere, hvortil ikke havdes en Kugle, bragte han begge disse Fregat Commandeurs til at afstaa fra deres Forsæt, skiønt paa den Tid Pegasus kom til Stavanger en anden Fregat af samme Esquadre udtog fra Farsund et armeret hollandsk Skib og tvende franske Priser."

Ved urolighetene med England 1801 organiserte han borgervæpningen og innredet batteriene i hensiktsmessig stand. "Da Misvæxt i 1801 og 1802 og Vanskelighed for Tilførsel af Korn foraarsagede Mangel og Dyrtid i Stavanger Amt som i det hele vesten- og nordenfjeldske Norge, forsynede han uden mindste Fordel Byen og Distriktet med Korn, og det saa rigeligt, at Stavanger Amt kunde undvære og frabad sig den kongelige Understøttelse til Hjælp i Nøden, som de andre Amter begjærligen modtog. I 1807 ved Udbruddet af Krigen med England oprettede han ligeledes uden al Fordel Magasiner af Korn og Mel for Stavanger Amt og By og vedligeholdt samme, indtil Stiftsbefalingsmand Thygesons Magasin og siden Provianteringscommissionens Foranstaltninger gjorde videre private Bestræbelser heri overflødige. I 1808 byggede og udrustede han til Landets Forsvar paa egen Bekostning en Kanonjolle og en mindre Kanonslup. Hans Pengeudlæg under Krigsurolighederne til Kongens og Landets Tjeneste udgjør betydelige Summer; thi hans Kasse stod stedse aaben, naar uformodentlige Udgifter forefaldt, saavel til Søe- som Land-Etaten, Kystforsvaret og andet, og alt uden deraf at beregne noget over de udlagte Summer; kort sagt, han viste sig ved hver Anledning som en troe Kongens og Landets Mand, somholdt det for Pligt at virke alt mueligt til det Almindeliges Bedste." Belønningen kom i form av Kongens Gullmedalje for edel dåd 17. juni 1803, utnevnelse til kongelig agent med justisråds rang desember 1803, og Ridder av Dannebrogs orden 1809.

Gabriel var på flere måter en velgjører for hjembyen. Han tok seg av dens fattig- og skolevesen og var medlem av leseselskaper. Han virket for veivesenets oppkomst, for utvidelse og stadfestelse av Stavangers handelsrettigheter og privilegier, arbeidet for anskaffelse av fyrtårn på Hvidingsø og for tilveiebringelsen av tidsmessige losbåter.

Medlem av flere statlige kommisjoner. Da forliksvesenet ble opprettet 1795, ble han valgt til forlikskommisær som han fortsatte med 26 år inntil sin død – kommisjonen ble holdt hver lørdag i hans hus. Det siste år av sitt liv førte han en omfattende korrespondanse om spørsmålet at Norge skulle få sitt eget handelsflagg, og han har en stor del av æren for at saken ble gjennomført av Stortinget i 1821. Han fikk fornyet tillit som britisk visekonsul 1816, dessuten preussisk konsulatmandatar 1813, og hamburgsk visekonsul 1817.

Igangsatte 1799 byggingen av Ledaals til sommerbolig. Praktbygget sto ferdigstilt 1803, og var siden sete for en pompøs selskapelighet. På Ledaal opparbeidet han en betydelig boksamling, hadde en numismatisk samling, en etnografisk samling og en samling av gamle dokumenter og diplomer. Mye av dette har funnet veien til museer, universitetet og Riksarkivet. Han hadde svært dårlig helse, spesielt led han av blæresten. Ved valget til Eidsvoldsforsamlingen var det et lengre sykeopphold som hindret ham fra å stille som kandidat. Innvalgt som Stavangers stortingsrepresentant 1815, men avsto fra vervet. Likevel hadde han et medfødt godt humør, han har vært en fortrinnlig selskapsmann og avholdt i sine omgivelser. Hans stilling bragte ham også uvenner, og det forekommer enkelte uttalelser som tyder på at han med sitt noe avmålte, selvsikre vesen kunne virke mindre sympatisk på fremmede.

Ved hans bortgang ble "Jacob Kielland & Søn" regnet som landets førende handelshus. Begravelsen ble gjennomført i en overmåte pompøs seremoni. Det finnes flere etterlatte silhuetter, og ett oljeportrett antagelig fra 1787.

FarMor
Jacob Jansen KiellandElisabeth Schanche
EkteskapBarn
08 Apr 1783 - Johanna Margaretha Kielland 07 Apr 1785 - Jacob Kielland
03 Mar 1786 - Axeliane Christina Schiøtz
17 Jun 1787 - Jens Bull Kielland
14 Des 1788 - Jacob Kielland
06 Des 1789 - Elisabeth Godtzen Kielland
11 Jul 1791 - Jonas Schanche Kielland

Gabriel Schanche Kielland
* 04 Mar 1760
† 05 Mar 1821
Jacob Jansen Kielland
* 12 Feb 1726
† 20 Okt 1788








Elisabeth Schanche
* 09 Feb 1733
† 10 Sep 1784
Jan Jacobsen Kielland
* 08 Apr 1693
† 20 Apr 1765


Frøchen Gabrielsdatter Kielland
* 21 Mar 1699
† 11 Jun 1742




-
-



-
-
Jacob Nielsen Kielland
* 14 Mar 1665 - † 04 Des 1726
Elchen Jansdatter Kielland
* 04 Jan 1672 - † 05 Mai 1701


- - -

- - -


- - -

- - -


- - -

- - -

Win-Family v.6.0Webmaster -------- Homepage05 Okt 2002