Notater : Dtr. av Peder Ramsland, f. 1813, d. 11. mai 1877, kj�pmann i Stavanger, og h. Pernille Seglem, f. 3. september 1820, d. 25. desember 1853.
Moren d�de av tuberkulose da Beate var 3 �r gammel. Faren giftet seg igjen med Sara Svendsen da Beate var 11 �r, og hun hadde 9 barn fra f�r, som d�de av tuberkulose. Beate var av haugianerslekt. Alexander og Beate forlovet seg da han var 18, hun 16 �r. Alexander var avhengig av � ha en spontan kontakt med sine n�rmeste.
I de f�rste �rene var ekteskapet lykkelig, men etterhvert som �rene gikk kj�lnet det s� dramatisk av, at Alexander L. Kielland hadde flere n�re kvinnelige bekjentskaper. Som en Kielland, "ble han p� vraket" med �ren i behold. Han ville heller leve i et d�rlig ekteskap enn � skille seg med de ulemper det ville gi.
Beate Kielland var mye syk at Alexander ble etterhvert som en bror, mor og far for sine egne barn. Men, Beate Kielland var den som Alexander virkelig kunne takke for sin framgang som forfatter. Hun gir i brev og samtaler Alexander den beste oppmuntring. I familiens krise�r i 1886 skriver Kielland: "Jeg sidder her som for 26 Aar siden og venter en gr�n Kjole og en R�d Hat oppe paa det velsignede Hj�rne Banken". Beate Kielland hadde nettopp arvet en betydelig formue etter sin morbror, og de h�pet � kunne betale kraftig ned p� sin gjeld og reise p� en Europatur uten � tenke p� pengebekymringer. I denne tid innr�mmer Kielland Beates betydning for ham. Han blir n�rmest forskrekket over sin egen tanke og sier "hvor aldeles uundv�rlig hun er for mig, og - jeg tror - jeg for hende . Vi har jo ogsaa v�ret Kamerater fra Barndommen". (Aarre 1997).
Selv med alle sine etter hvert store begredeligheter var og ble forholdet tross alt - et ekteskap. Paret bodde i flere �r i utlandet med sine barn, i Paris og K�benhavn. Etter Kiellands d�d i 1906 flyttet Beate til K�benhavn, hvor hun d�de i 1923. |