Notater : I en familieopptegnelse fra slutningen av det 18. �rh. anf�res det at han i sin ungdom ervervet seg midler ved � seile rundt med en slupp og forsynte fl�ten med proviant under krigen med Sverige. Hvordan det enn kan forholde seg hermed, s� kan det i hvert fall sees at Jan Kielland allerede tidlig har hatt noen kapital til sin r�dighet. 4. desember 1721, da han nylig var blitt gift, festet han av sin svigerfar en grunn i Sogndalsstranden. Han nedsatte seg der som handelsmann, kalles 1729 velfornemme borger til Christiansand og tok tillike borgerskap i Stavanger. En av stiftamtmannen 14. juni 1727 autorisert regnskapsbok er enn� bevart. Hans virksomhet omfattet alminnelig kj�pmannshandel, pengeforretninger, skipsrederi samt fiske i Sogndalselven. Han ses bl.a. � ha hatt varige forbindelser p� Bragernes, dit han avskipet fiskevarer. I et dokument, datert Stavanger 5. november 1743, ansatte han sin formue til ca. 3000 Rd. Han eiet 1 bismerpund 3 merker sm�r i Saurdal, som 15. mars 1730 blev bortbygslet, og kj�pte derhos: 2. oktober 1732 2 bismerpund 6 merker sm�r i Nedre Aamot med odel og �sete, hvilken g�rd han allerede 1734 bortbygslet og 11. mars 1761 atter solgte; 4. mars 1737 1 mark sm�r i Gytland, solgt 10. november 1738, og 11 merker sm�r i Ytre Myland, solgt 14. november 1740; 8. januar 1741 1 l�p 1 bismerpund 19 merker sm�r og 5. april 1743 17 merker sm�r i Haneberg, atter solgt 3. februar 1765; enn videre 2 bismerpund sm�r og 11 merker sm�r i Aarstad, solgt 19. mars 1744 og 29. mars 1753, samt 10 � merker sm�r i �yestad, solgt 14. november 1748. Allerede 24. februar 1724 hadde han kj�pt 1/6 i Sogndal kirke for 113 Rd. Senere tilkj�pte han flere anparter, s� at han kom til � eie 5/8 i kirken. 4/8 solgtes 18. desember 1765 for 370 Rd., mens 1/8 etter hans bestemmelse av s�nnene blev skjenket sognets fattige 9. januar 1769. De offentlige protokoller viser at Jan Kielland har sittet i temmelig utstrakt virksomhet, og at han ubetinget har v�rt stedets betydeligste handelsmann. At han ogs� har nydt distriktets aktelse og tillit, synes � fremg� av de mange verv som verge og lagverge, som var ham overdratt. P� sine gamle dager opph�rte han med handelen og tok bolig p� Haneberg. Noen offentlig skifteforretning etter ham finnes ikke, men det er grunn til � anta at han etterlot seg en etter forholdene betydelig formue. Det er fra hans siste �r oppbevart noen f� opptegnelser, som tyder p� at han har v�rt en meget religi�st anlagt mann. |