Notater : Artium 1925. Studerte jus, men fullf�rte ikke studiet.
Ble 1927 fast knyttet til "Dagbladet" som journalist. Ble en av avisens klareste og skarpeste penner.
Han utgav 1938 kriminalkomedien "Mannen som alle ville myrde", som ble en stor suksess p� Det Nye Teater i Oslo, og ogs� er oppf�rt i Bergen og Trondheim. 1940 kom et skuespill av samme sort: "Tante Annas penger". Under andre verdenskrig levet han som flyktning i Sverige. Der kom 1943 skuespillet "Hvis et folk vil leve", som handlet om motstandsbevegelsen i Norge. P� grunn av dets sterke antityske tendens ble det etter to oppf�relser forbudt av den svenske regjering, etter at den tyske ambassade hadde nedlagt protest. Regjeringens inngripen ble voldsomt kritisert, og foranlediget en livlig debatt i Riksdagen.
Etter krigen er stykket spilt p� en rekke scener i Danmark og Norge. Mens han var i Sverige under krigen kom ogs� hans to underholdningsromaner "Lev farlig" og "Farlige hvetebr�dsdager" med emner fra motstandsbevegelsen. Romanen "St. Josephs bar" (1946) under pseudonymet Arthur Anger om alkoholproblemer og avvenning. 1955 kom hans skuespill "Herren og hans tjenere" som ble en suksess p� en rekke nordiske scener, og filmatisert 1959. Stykker var inspirert dels av den svenske Helandersaken, dels av indignasjon over Indremisjonen med dens l�re om evige helvetesstraffer.
I 1958 utgav han "La oss se p� saken", der han gjennomg�r og vurderer fem ber�mte rettssaker fra 1900-tallet, og �ret etter kom skuespillet "Han som sa nei", der handlingen er henlagt til Suez-krisen 1956, et lidenskapelig innlegg for menneskets rett og plikt til ikke � adlyde en umenneskelig ordre.
I 1962 kom lystspillet "Hennes h�yhet min kone". |
