Notater : "Bestemt for L�rerstanden erholdt han ved private Informatorer syv Aars Undervisning i de d�de Sprog; men Faderens aftagende Helbred gjorde S�nnens Hj�lp ved Handlesforretningerne n�dvendig, hvorved Afreisen til Academiet blev f�rst udsat og senere opgivet. Foruden Veiledning hos Faderen i Handelskundskap og levende Sprog ehvervede han sig da tillige de n�dvendige Indsigter i Lovkyndigheden."
Han tok borgerskap i Stavanger 2. april 1783 og drev i noen �r egen forretning ved siden av at han bisto faren. 1788 fusjonerte de to firmaene under navnet "Jacob Kielland & S�n".
Da faren d�de arvet han et teglverk p� Sandnes, skip og skipsparter, og en betydelig formue. Det var gyldne tider som n� begynte. De stadige krigene mellom England og Frankrike var gunstig for det n�ytrale Danmark-Norge og til tross for at han, liksom faren, ikke assurerte skipene, gikk forretningene bedre enn for de fleste. I tillegg til handelsvirksomheten ga vervet som assuransekommis�r betydelige inntekter under de urolige krigs�rene, dels i forhandlinger med kaprere og innl�sning av priser, dels i form av provisjon ved auksjoner over vrakgods. Da Danmark-Norge i 1801 ogs� ble part i krigen var rederiets st�rrelse slik at Kielland hadde 1 bark liggende i Napoli, 3 brigger i Hamburg, St. Ubes og i embargo i Shields, mens 1 fregatt, 3 brigger og 1 galeas l� i opplag ved Stavanger. Fremgangen varte helt til et nytt krigsutbrudd 1807. P� ett �r ble det meste av fl�ten kapret, mye last gikk tapt og all handel stanset mer eller mindre opp. Handelshuset overlevde krigen som ett av de f�, ved kontrakter p� eksport av fisk og hummer og ved smidig omg�else av skatter og lisenser.
Tidlig hadde han en betrodd posisjon i byen. 1784 avanserte han fra stadsl�ytnant til sjef for borgerv�pningen. 1786 ble han formann for byens eligerede menn, et verv som han beholdt uavbrudt i 35 �r. 1788 representerte han byen ved kronprinsens forventede bes�k til Kristiansand. med frie fullmakter. 1787 ble han britisk visekonsul. Den dobbelte stillingen som stadskaptein og visekonsul utnyttet han i 1793 og 1796 til � hindre engelske orlogsskip i � krenke landets n�ytralitet, "nemlig i August 1793 da den engelske Fregat Dido under Comando af Sir Charles Hamilton, efter at have imod Territorial-Retten bem�gtiget sig den franske Corsaire Le vrai Patriote af Dunkerque til Ankers en Mil udenfor Byen, sendte armerede Baade ind i Byen for at undtage sex der liggende franske Priser, og i Mai 1796 da Fregatten Pegasus under Comando af Capt. D. Onelly kom ind i Stavanger Havn og bem�gtigede sig og havde allered besat det med en betydelig Ladning Sukker og andre vestindiske Varer til Hjemstedet Amsterdam bestemte og i Stavanger liggende tremastede Skib Zeevrugt; thi ved Overtalelse, rudsler og tilsynelatende militaire Tilberedelser ved det Byen tilh�rende Batterie da besat med 10 Sexpundere, hvortil ikke havdes en Kugle, bragte han begge disse Fregat Commandeurs til at afstaa fra deres Fors�t, ski�nt paa den Tid Pegasus kom til Stavanger en anden Fregat af samme Esquadre udtog fra Farsund et armeret hollandsk Skib og tvende franske Priser."
Ved urolighetene med England 1801 organiserte han borgerv�pningen og innredet batteriene i hensiktsmessig stand. "Da Misv�xt i 1801 og 1802 og Vanskelighed for Tilf�rsel af Korn foraarsagede Mangel og Dyrtid i Stavanger Amt som i det hele vesten- og nordenfjeldske Norge, forsynede han uden mindste Fordel Byen og Distriktet med Korn, og det saa rigeligt, at Stavanger Amt kunde undv�re og frabad sig den kongelige Underst�ttelse til Hj�lp i N�den, som de andre Amter begj�rligen modtog. I 1807 ved Udbruddet af Krigen med England oprettede han ligeledes uden al Fordel Magasiner af Korn og Mel for Stavanger Amt og By og vedligeholdt samme, indtil Stiftsbefalingsmand Thygesons Magasin og siden Provianteringscommissionens Foranstaltninger gjorde videre private Bestr�belser heri overfl�dige. I 1808 byggede og udrustede han til Landets Forsvar paa egen Bekostning en Kanonjolle og en mindre Kanonslup. Hans Pengeudl�g under Krigsurolighederne til Kongens og Landets Tjeneste udgj�r betydelige Summer; thi hans Kasse stod stedse aaben, naar uformodentlige Udgifter forefaldt, saavel til S�e- som Land-Etaten, Kystforsvaret og andet, og alt uden deraf at beregne noget over de udlagte Summer; kort sagt, han viste sig ved hver Anledning som en troe Kongens og Landets Mand, somholdt det for Pligt at virke alt mueligt til det Almindeliges Bedste." Bel�nningen kom i form av Kongens Gullmedalje for edel d�d 17. juni 1803, utnevnelse til kongelig agent med justisr�ds rang desember 1803, og Ridder av Dannebrogs orden 1809.
Gabriel var p� flere m�ter en velgj�rer for hjembyen. Han tok seg av dens fattig- og skolevesen og var medlem av leseselskaper. Han virket for veivesenets oppkomst, for utvidelse og stadfestelse av Stavangers handelsrettigheter og privilegier, arbeidet for anskaffelse av fyrt�rn p� Hvidings� og for tilveiebringelsen av tidsmessige losb�ter.
Medlem av flere statlige kommisjoner. Da forliksvesenet ble opprettet 1795, ble han valgt til forlikskommis�r som han fortsatte med 26 �r inntil sin d�d � kommisjonen ble holdt hver l�rdag i hans hus. Det siste �r av sitt liv f�rte han en omfattende korrespondanse om sp�rsm�let at Norge skulle f� sitt eget handelsflagg, og han har en stor del av �ren for at saken ble gjennomf�rt av Stortinget i 1821. Han fikk fornyet tillit som britisk visekonsul 1816, dessuten preussisk konsulatmandatar 1813, og hamburgsk visekonsul 1817.
Igangsatte 1799 byggingen av Ledaals til sommerbolig. Praktbygget sto ferdigstilt 1803, og var siden sete for en pomp�s selskapelighet. P� Ledaal opparbeidet han en betydelig boksamling, hadde en numismatisk samling, en etnografisk samling og en samling av gamle dokumenter og diplomer. Mye av dette har funnet veien til museer, universitetet og Riksarkivet. Han hadde sv�rt d�rlig helse, spesielt led han av bl�resten. Ved valget til Eidsvoldsforsamlingen var det et lengre sykeopphold som hindret ham fra � stille som kandidat. Innvalgt som Stavangers stortingsrepresentant 1815, men avsto fra vervet. Likevel hadde han et medf�dt godt hum�r, han har v�rt en fortrinnlig selskapsmann og avholdt i sine omgivelser. Hans stilling bragte ham ogs� uvenner, og det forekommer enkelte uttalelser som tyder p� at han med sitt noe avm�lte, selvsikre vesen kunne virke mindre sympatisk p� fremmede.
Ved hans bortgang ble "Jacob Kielland & S�n" regnet som landets f�rende handelshus. Begravelsen ble gjennomf�rt i en overm�te pomp�s seremoni. Det finnes flere etterlatte silhuetter, og ett oljeportrett antagelig fra 1787.
|
